Vekttap

Hva er overvekt og fedme – definisjoner fra WHO

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer overvekt som en kroppsmasseindeks (KMI/BMI) ≥ 25, og fedme som KMI ≥ 30. KMI beregnes som kroppsvekt i kilogram delt på høyde i meter opphøyd i annen (kg/m²). WHO klassifiserer fedme i tre grader:

• Grad I: KMI 30–34,9
• Grad II: KMI 35–39,9
• Grad III (sykelig fedme): KMI ≥ 40Disse grensene er klinisk relevante da de korrelerer med økt risiko for flere sykdommer.

Helsefarene ved å gå opp i vekt – dokumenterte risikoer

En økning i kroppsvekt utover anbefalt nivå er assosiert med betydelig forhøyet risiko for blant annet:

• Hypertensjon (høyt blodtrykk)
• Hyperlipidemi (forhøyede fettstoffer i blodet)
• Kardiovaskulær sykdom
• Apné (søvnapné)
• Gallestein og leversykdom
• Enkelte typer kreft (bl.a. bryst-, kolorektal- og endometriekreft)Dette er dokumentert i en rekke metaanalyser og populasjonsstudier, inkludert store kohorter som NHANES og EPIC.

Hvordan overvekt påvirker hjerte- og karsystemet

Overvekt fører til økt blodvolum og hjertebelastning, noe som gir hypertrofi av venstre ventrikkel og øker risikoen for hjertesvikt. Det er også assosiert med endotelial dysfunksjon, aterosklerose og økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Mekanismer inkluderer insulinresistens, lavgradig systemisk inflammasjon og aktivering av det sympatiske nervesystemet.

Økt risiko for diabetes type 2 og metabolsk syndrom

Adipøst vev, spesielt visceralt fett, fører til insulinresistens og betennelsestilstander som bidrar til utvikling av type 2-diabetes og metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom er definert ved sentral fedme i kombinasjon med minst to av følgende: forhøyet triglyserider, lavt HDL-kolesterol, hypertensjon og forhøyet fastende glukose. Dette øker risikoen for kardiovaskulær død betydelig.

Psykologiske og sosiale konsekvenser av overvekt

Personer med overvekt rapporterer høyere forekomst av depresjon, angst, kroppsmisnøye og lavere livskvalitet. Det er også dokumentert stigma og diskriminering i arbeidsliv, helsetjenester og sosiale relasjoner. Barn og ungdom med fedme opplever ofte mobbing og sosial isolasjon, noe som kan føre til langvarige psykologiske effekter.

Hvorfor det er viktig å redusere vekten – langsiktige helsefordeler

Vektnedgang på så lite som 5–10 % av kroppsvekten kan gi målbare forbedringer i blodtrykk, lipidprofil, blodsukker og inflammasjonsmarkører. Langsiktig vektreduksjon reduserer mortalitet, forlenger forventet levetid og forbedrer generell funksjonsevne. Livsstilsendringer har vist effekt over tid, særlig ved kombinasjon av kosthold, aktivitet og psykologisk støtte.

Dokumenterte metoder for vektnedgang – kosthold og fysisk aktivitet

Effektive tiltak inkluderer:

• Kalorirestriksjon (f.eks. 500–750 kcal underskudd per dag)
• Middelhavsdiett eller lavkarbohydratdiett
• Regelmessig fysisk aktivitet (≥150 min moderat intensitet per uke)
• Atferdsterapi og strukturert oppfølgingLangvarig suksess forutsetter individuell tilpasning og kontinuerlig støtte.

Medikamentell behandling – hvilke slankepiller som brukes i dag

Ved BMI ≥30, eller ≥27 med komorbiditet, kan legemidler vurderes. Aktuelle medikamenter i Norge inkluderer:

• Orlistat (Xenical): hemmer fettabsorpsjon
• Liraglutid (Saxenda): GLP-1-reseptoragonist
• Semaglutid (Wegovy): ny GLP-1-analog med sterk dokumentasjon
• Naltrekson/bupropion (Mysimba): virker på appetitt og belønningssenterDisse skal alltid brukes i kombinasjon med livsstilsendringer, og bivirkninger og kontraindikasjoner må vurderes nøye.

Vitenskapelige studier om vekttap – funn og publikasjoner

Store randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) som STEP 1–5, LOOK AHEAD, og DiRECT trial har vist at medisinsk og livsstilsbasert behandling kan gi signifikant og vedvarende vektnedgang. Resultatene er publisert i velrenommerte tidsskrifter som The Lancet, NEJM, JAMA og Obesity. Data viser at kombinasjon av medikamentell og ikke-farmakologisk behandling gir best resultat.

Hvilke medisinske tidsskrifter og nettsteder gir pålitelig informasjon

For faglig oppdatert og kvalitetssikret informasjon anbefales følgende kilder:

• The Lancet (thelancet.com)
• New England Journal of Medicine (nejm.org)
• Journal of the American Medical Association (jamanetwork.com)
• PubMed (pubmed.ncbi.nlm.nih.gov) for søk i medisinsk litteratur
• FHI.no – Folkehelseinstituttet
• Helsenorge.no – offentlig helseinformasjon i NorgeDisse kildene benytter fagfellevurdering og er anerkjent internasjonalt.